KÄSITYÖ OON MINUN ÄITINKIELI

(HÅNDVERK ER MITT MORSMÅL)

Jeg er jeg opptatt av min kvenske bakgrunn, det kvenske språket og håndverket. Hvor er hjemme? Hvor kommer vi fra? Hva har vi med oss? Hvorfor forsto jeg ikke hva bestemor sa når hun snakket med naboene?

Jeg kommer fra en håndverkstradisjon der kvinner som min mor og bestemor vevde, sydde, broderte, tovet, strikket, flettet og plantefarget. Gjennom min kunstneriske tilnærming til min historie, begynner jeg å forstå at håndverket faktisk også er mitt morsmål. (Takk til Åsne Kummeneje Mellem som nok kom til denne inspirerende konklusjonen først!)

Det føles meningsfullt å være i naturen og samle inn blader fra trær, lav fra steiner, vite hva de forskjellige plantene heter og hva de brukes til. Å komme hjem og ha en gryte stående på kok med forskjellige fargeemner eller en heksegryte (dirty pot) for å lage økotrykk på tekstil og papir. 

Jeg setter også sammen eldre gjenstander og gjenbrukstekstiler for å reflektere over hvordan vi skal forholde oss til historien. Hvordan skal vi være kvener i dag? Jeg er opptatt av det kvenske språket som etterhvert er med i alt jeg gjør. Å bruke dette språket i kunsten føles som å forsøke å fylle et hull, eller å sette på et lite plaster på et stort sår. 

Høsten 2024 ble jeg intervjuet av Ruijan Kaiku-redaktør Arne Hauge, les intervjuet her: Savnet etter Mamma forsvinner aldri

Følg med her inne, og følg meg gjerne også på Instagram, der heter jeg ragnhildmargretha.

SEND MEG EN EPOST

Du er velkommen til å sende meg en e-post hvis du har noe på hjertet.